Om Salvador Dalí



Foto: Roger Higgins
Salvador Dalí kunne lett ha blitt et eget fag på kunstskolen. De kreative prosessene til Dalí var noe utenom det vanlige, men hjalp ham til å bli en usedvanlig effektiv kunstner. Han lagde nesten bokstavelig talt alt som falt ham inn, enten det var smeltende klokker eller en brødkurv på et bord.


Den 11. mai 1904 ble Salvador Domingo Felipe Jacinto Dalí i Domènech født i den spanske byen Figueres, bare noen måneder etter hans eldre bror, som også het Salvador Dalí, døde. Han begynte tidlig å tegne og male. Da han var tolv år gammel begynte han på tegneskole, hvor han lærte moderne teknikker. Like etterpå hadde han sin første kunstutstilling. Noen år senere døde hans mor av brystkreft. Dette tok han tungt.

Det samme året flyttet han til Madrid for å gå på en kunstskole, hvor han møtte og ble kjent med flere kjente personer. Her begynte han også å eksperimentere med den kubistiske stilen, som han hadde lært om gjennom noen magasiner mentoren hans, Ramon Pichot, hadde gitt ham.


I 1926 ble den unge Dalí utvist fra skolen fordi han skapte bråk. Senere det året malte han «The Basket of Bread», et maleri som var, til forskjell fra de fleste av hans senere malerier, realistisk. Kort tid deretter reiste han til Paris, hvor han møtte Pablo Picasso, en maler han så opp til. I årene som fulgte fikk Salvador Dalí den surrealistiske stilen han er mest kjent for.


1929 var et hendelsesrikt år i livet til Salvador Dalí. Han møtte sin fremtidige kone Gala, hadde flere store kunstutstillinger, ble med surrealistgruppen i Paris, og samarbeidet med Luis Buñuel under produksjonen av «Un Chien Andalou» («En andalusisk hund»), en av de mest kjente surrealistiske filmene.

Dalís mest kjente maleri, som også får æren av å være gjennombruddet hans, er «The Persistence of Memory» (til venstre), malt i 1931. Maleriet består av et kystlignende landskap fylt av smeltende klokker. «Oppfølgeren» til maleriet ble malt fra 1952 til 1954, og het så mye som «The Chromosome of a Highly-coloured Fish's Eye Starting the Harmonious Disintegration of the Persistence of Memory”.

Den mest kjente av Dalís kreative metoder, den «paranoisk-kritiske» metoden, utviklet han selv i løpet av 30-tallet. Det var denne han brukte da han malte blant annet «The Persistence of Memory». Metoden gikk ut på at man satte seg selv inn i en sinnstilstand hvor man ble paranoid, og begynte å hallusinere. En «fordel» med disse hallusinasjonene var at man kunne se sammenhenger mellom objekter som man i en normal sinnstilstand vanligvis ikke kobler sammen.

Salvador Dalís malerier er typisk surrealistiske, siden han var en av de mest innflytelsesrike surrealistene. Man finner unaturlig formede skapninger, skapninger som gjerne er lagd av hverdagslige, ikke-levende objekter. Han brukte også mye symbolikk i maleriene sine.

En ting Dalí er kjent for, utenom maleriene hans, er måten han oppførte seg på rundt media. Han vakte mildt sagt oppsikt da han for eksempel skrøt av seg selv i tredje person, og da han sa, «Noen ganger spytter jeg på min mors portrett for moro skyld

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar